Argumenter og motargumenter som belyser fordeler og ulemper med kommunesammenslåing

Prosess

• 3. Mai 2016 signerte ordførerne i Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås felles plattform for ny kommune i Follo (se vedlagt dokument i sin helhet)
• Enebakk, Frogn, Ski og Ås avholder rådgivende folkeavstemning 12. Juni
• For Oppegård ble det lagt frem innbyggerundersøkelsen 3. Mai. (se vedlegg)
• Ski, Enebakk og Ås er i dag styrt av Arbeiderparti. Frogn og Oppegård er styrt av Høyre
• Opinion gjennomførte undersøkelsen hvor et representativt utvalg på tusen personer over 16 år har deltatt i undersøkelsen. Et knapt flertall, 52%, mener det er best at Oppegård fortsetter alene, mens 39% mener det er best at kommunen slår seg sammen med andre kommuner i Follo. 5% svarer en annen gruppering, f.eks. at Oppegård bør slå seg sammen med Oslo eller bare med Ski kommune. Totalt 45% av innbyggerne sier at de er opptatt av kommunereformen i svært, eller ganske stor grad. 22% er lite opptatt av reformen, mens de øvrige svarer «verken eller». Interessen øker med alderen.
• I Oppegård avgjøres saken i kommunestyre 20. juni.

Punkter som belyser fordeler

• Med bakgrunn i Arbeiderpartiets program: Målet med arbeidet skal derfor være en bærekraftig utvikling innenfor en ny kommunestruktur med et arealeffektivt utbyggingsmønster som sikrer vern av naturgrunnlaget, miljøvennlige transportløsninger og et godt liv for regionens innbyggere.
• Større kommuner vil ha større mulighet til å bygge større fagmiljøer som er mindre sårbare og som har mulighet til å utvikle enda bedre tjenester til innbyggerne
• Tettstedene i hovedstadsområdet har vokst ut over den enkelte kommunes administrative grense. Likevel konkurrerer kommunene i praksis seg i mellom innenfor arealutvikling, transportplanlegging og næringsutvikling. Upopulære og krevende anlegg har også lett for å havne i grenseområdene mellom to kommuner fordi man har mindre fokus på slike områder. Eksempler på dette er deponier og støyende aktiviteter eller virksomheter.
• Oppegård kommune opplever arealbegrensninger, og beslutninger om arealbruk i nabokommuner får ofte betydning for våre innbyggere
• Attraktivt tilflyttingskommune, kan vi tilby nok attraktive boområder framover?
• Kommunen driver god arealplanlegging i dag, men lykkes i mindre grad med å trekke til seg ny næringsetablering
• Regionen mangler tyngdepunkt/magnet
• Kommunen har liten påvirkningskraft i samferdselsspørsmål
• Infrastruktur må løses for regionen og vil ikke være en oppgave for den enkelte kommune
• Gode kommunikasjoner blir stadig viktigere
• Komplekse nye oppgaver krever sterke fagmiljøer
• Blir Oppegård kommune stående alene vil påvirkningskraften svekkes ytterligere
• Innbyggere med større og komplekse utfordringer overføres til kommunene og må ivaretas gjennom kommunens tjenestetilbud. Dette krever høy kompetanse innen smale felt.
• Styrke arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering
• Redusere antall interkommunale selskaper (IKS). Det krever mye konsensus på tvers av kommuner. Beslutningsprosessene blir tunge. IKSene styres av utnevnt styrer og ikke av valgte politiker, vedtakene overlates til disse styrer.
• Videreutvikle kultur- og turistattraksjonene i den nye kommunen.
• Tilrettelegge for gode møteplasser for barn og unge og gi dem reell medbestemmelse
• Være en attraktiv arbeidsgiver som gir utviklingsmuligheter for den enkelte ansatte
• Ved en sammenslåing kan vi medvirke til å få Oppegård og Ski mer på kartet slik at innbyggerne bruker lokalmiljøet i større grad, og kanskje noen ganger velger bort Oslo.
• Det kan styrke næringsliv og arbeidsplasser og man kan sette inn samlet større ressurser for bedre tilbud og skole for barn og unge.
• Selv om Oppegård er en veldrevet kommune er den også ganske tungrodd og byråkratisk mens noen opplever Ski som mer smilende, byaktig og mer moderne. Sammen kan vi skape en mer frodig og spennende storkommune.
• Bedre kollektivtransport på tvers i en stor kommune. (Slik det er nå, er det f.eks umulig å ta kollektivtransport mellom Kolbotn og Drøbak, mm)
• Betydning for den lokale tilhørigheten? Folk forholder seg til lokalmiljøet. Positiv lokalpatriotisme vil ikke bli svekket. De fleste i Oppegård forholder seg til at de er en del av Follo allerede.

Punkter som belyser ulemper

• Oppegård har den ideelle beliggenhet med korte avstander, så den er lønnsom samfunnsøkonomisk.
• Oppegård er allerede middels stor i Europeisk sammenheng.
• Regjeringen sier en kommune bør ha minst 17.000 innbyggere. Oppegård er allerede mer enn stor nok.
• Å slå sammen til store enheter kan føre til at man i etterkant kunne privatisere flere av tjenestene i kommunen da det ville bli lønnsomt.
• En større kommune vil være langt mer utsatt for konkurranseutsetting og privatisering
• Oppegård har optimal størrelse både i befolkning og areal for god drift. Korte avstander og rimelig transport.(skole og annet).
• Vi er store nok til de fleste tjenestene alene, og samarbeider bra på interkommunalt. Sykehus og psykiatri må vi likevel samarbeide interkommunalt!
• Samfunnsøkonomisk vil vi tape dersom befolkningen på sikt må reise lenger for å få tjenester. Særlig vil dette gå ut over de svakeste gruppene - og eldre!
• Det blir et demokratisk underskudd dersom man blir større. Lengre vei til en politiker du kjenner, og mindre innflytelse på avgjørelsene.
• Større kommune gjør at de små stemmene i hvert lokalsamfunn blir svakere - de store lobbyistene blir sterkere og får det lettere
• Presset for nedbygging av skog og grøntarealer blir større. Vi som bor nære Svartskog vil verne det. Om Ski og Ås kan slippe utbygging hos seg dersom de heller bygger ned Svartskog
• Samfunnsplanleggingen kan bli bedre om den planlegger for området vi bruker. Mange bruker Oslo - ikke Ski.
• Det er en prosess Høyre har satt i gang for å rasjonalisere. Ved å desentralisere vil det bli billigere å drive. Små samfunn vil dø.

VEDLEGG:

1. Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Oppegård, april 2016
2. Felles plattform for ny kommune i Follo
3. Vedtatt program Oppegård Arbeiderparti (notat fra Merete Bellingmo)

Se også Oppegårds egen side om reformarbeidet