Hedersbevis og medalje til Odd Harald Røst

Odd Harald har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1958 og folkevalgt i Oppegård siden 1970-tallet. Og han er fortsatt aktiv, nå som leder av kontrollutvalget i Oppegård.

Vi kan bare slutte oss til ordførerens hyllest av Odd Harald og hans betydelige innsats for Oppegård. Odd Haralds erfaring og kunnskap har også mange andre tillitsvalgte og folkevalgte i Oppegård Arbeiderparti fått høste av i årenes løp.

Kommunenes sentralforbund sier i vedtektene at "Medaljen kan tildeles folkevalgte og tilsatte som har utført en fortjenstfull samfunnsgagnlig virksomhet av særlig betydning for sin kommune eller fylkeskommune. For folkevalgte kreves det 24 års funksjonstid"

Foto: Kåre Fintland/Oppegård kommune og Arild Burud

Se også Oppegård Avis: Bildespesial og VideoopptakØstlandets Blad: ArtikkelOppegård kommune: Nett-artikkel

Vi har fått lov til å gjengi Odd Haralds takketale her:

"Ordfører! Kolleger i kommunepolitikken, representanter for forvaltningen - og gjester!

Takk for tildelingen, og takk for gode ord. Ordene tar jeg med meg, og utmerkelsen skal bæres med stolthet ved gitte anledninger.Jeg må tilstå at det å akseptere tildelingen, bryter med et av mine sosialdemokratiske grunnprinsipp, nemlig skepsis til ordener og medaljer. De har stått for meg som uttrykk for en annen tid og et annet samfunn.Men brått står jeg selv her som takknemlig mottaker av en heder, der selve medaljen er formet som et kors og båndet er kongeblått. Jeg forsikrer at den likevel skal anvendes. Så nok en gang: Takk.Takk også til mine kolleger i lokalpolitikken, takk til de seks ordførerne jeg har jobbet sammen med, de åtte rådmennene og mine sju gruppeledere. Noen er til stede i dag. Jeg har den største respekt for alle.Ordførere: Jan Petersen, Bjørn Kristiansen, Sylvi Graham, Gunnar Melgaard, Eldrid Eidem Løvas og Thomas SjøvoldRådmennene: Odd Mehlum, Helge Vinje, Knut Olav Moen, Dagfinn Høybråten, Trygve G. Nordby, Harald Toft. Anne Skau og nå konstituert rådmann Bøhler. Gruppeledere: Paul Engstad, Arvid J. Johnsen, Sigurd Birkelund, Elisabeth Knoff, Arne Sørli, Dag Johnsrud og Merete Bellingmo.Takk går også til kona, Aud Greta, som har måttet tåle stort fravær og tidvis eneansvar for våre to gutter i mange år på grunn av reisefravær i jobb og mitt lokale engasjement. Jeg begynte i lokalpolitikken i Oppegård også fordi jeg som innflytter ville bli kjent med kommunen. Dette skjedde i en litt urolig tid i forrige århundre. EF-striden raste og AKP (m-l) så en klassefiende i annenhver. Det var alltid noe eller noen å demonstrere mot.Jeg sto striden av, som det heter, jeg fikk anledning til å utøve politikk i et annet miljø, der bygging av barnehage, skole og vei var viktigere enn væpna revolusjon. Der andre var teoretikere, var vi på det lokale plan praktikere.Mitt første verv var som 3. vara til barnehagenemnda. Dette var på 70-tallet da vi hadde nemnder og utvalg for det meste. Den senere saneringen av utvalg medførte nok høyere grad av effektivitet, men styrket ikke akkurat rekrutteringen til det politiske miljøet. Færre utvalg og færre folkevalgte gikk ut over bredden, men ikke engasjementet.Senere kom jeg inn i ungdomsutvalget og kulturutvalget – og satt tre perioder i skolestyret. Dette var da alle rektorene og lederne av barnehagene hadde møterett. De var 70 i tallet. I tillegg kom ordfører og prest. Antall politikere var 11, altså i betydelig mindretall. Men det var bare vi politikere som hadde stemmerett. Tida i dette utvalget var god. Det hendte at vi hadde diskusjoner med ideologisk snert uten at EF-kampen, kvinnefrigjøringen og Vietnam var tema. Vi diskuterte skolepolitikk, og vi hadde lydhørt publikum. Skolesjefen var skolert Høyrepolitiker, og skoleinspektøren var like skolert Arbeiderparti-politiker – og dessuten tidligere varaordfører i kommunen. Da Eirik Holmlund hadde holdt Høyres hovedinnlegg og skolesjef Gunnar Rosenvinge Nygaard hadde nikket, kunne Høyres gruppe pustet lettet ut. Da jeg hadde holdt mitt innlegg og Julius Wivestad tygget fornøyd på sin Oliver Twist, kunne min gruppe slappe av. Begge politikerne hadde fått ståkarakter.Hvis både skolesjef og skoleinspektør var fornøyd, så Holmlund og jeg på hverandre og tenkte unisont: så har skolekontoret fått vilja si – nå igjen. Og slik er det vel fortsatt i mange politiske utvalg i denne og andre kommuner. Kommunalsjefene får ofte vilja si, men ikke alltid.Jeg hatt gleden av å sitte i formannskapet i 10 år og vært leder av e-verkets styre. Noen mente at det siste var en kortslutning. Jeg fikk grov kjeft da jeg som eneste i min gruppe gikk inn for salg av energiverket. Jeg har aldri angret, pengene gikk jo til strategisk eiendomskjøp – hva nå det måtte være - og til bygging av dette kulturhuset. Det er jeg stolt av. Og så skryter jeg ofte av biblioteket. Derimot har jeg til gode å møte noen som savner e-verket.De siste tre periodene har jeg vært leder av kontrollutvalget i kommunen. Noen vil mene at også det vervet var en kortslutning. Kontrollutvalget er jo blottet for ideologi og behandler det som har vært – ikke det som kommer. Men arbeidet har gitt meg dypere innsikt i forvaltningen, og dermed økt respekt for det arbeid som utføres. Det er nå en gang slik at jo mer man vet, desto nærmere tilknytning får man. Det er mye - kort sagt - å glede seg over. Da Oppegård var 75 år, stilte kommunestyret for første gang i toget 17. mai. Mens vi ventet på avmarsj, hørte vi en stemme fra folkedypet som sa: Og slike skal styre kommunen vår. Ser vi oss rundt, synes jeg våre folkevalgte har gjort en aldeles utmerket jobb, de - eller vi - bygger stein på stein, barnehage etter barnehage og skole etter skole – nye boligfelt klargjøres. Og snart skal vi legge Ski under oss.Konklusjonen er at lokalpolitikerne fortjener mer ros og takk enn mistenksomhet og utskjelling. Selv takker jeg for oppmerksomheten."